Ina-Kristin tilbake i Norge

Meg, Josh, Amanda og Shannon i Byron Bay!

Dette har vært en helt syk dag. Sikkert den sykeste i Australia så langt.

Jeg våknet i morgest i ni tiden av at mobilen min ringte. Jeg hadde på lydløst, men jeg hørte at mobilen vibrerte. Det er egentlig helt utrolig at jeg hørte det, for i går var jeg, Emma, Sarah og Jenny ute. Jeg feiret at jeg med god samvittighet kan fortelle at jeg har SOMMERFERIE! Så det ble ingen tidlig kveld for å si det sånn, og det ble en del drikke også på oss siden Emma kjente en av bartenderne på plassen der vi dro:P

Men uansett. Telefonen min ringte, men det viste ikke noe nummer. Så jeg tenkte at nå er det noen i Norge som prøver å få tak i meg. Men jeg var ikke helt sikker på om jeg burde ta telefonen, jeg hadde jo ikke rukket å finne ut hvilken tilstand kroppen min var i enda, med bare noen timer med søvn. Så jeg sovnet igjen. Telefonen ringte enda en gang, og når folk ringer oppigjen pleier det som oftest å være noe viktig. Så jeg tok den og sa hallo. Og det var visst Josh som ringte, en kamerat som bor i Villagen. (En fra Australia). Han sa at en av vennene hans hadde meldt avbud og lurte på om jeg hadde lyst å være med til Byron Bay som ligger ca 130 kilometer sør for der jeg bor. Han sa jeg hadde 15 minutter på meg til å bli klar. Og jeg har jo hatt lyst til å dra til Byron lenge jeg, og eneste planen for dagen var at jeg ville prøve å komme meg på stranda. Så jeg sier jo ja og kommer meg fort  (fort nok) opp av senga og får på meg klær. Så tar jeg med meg kameraet og går.

Heldigvis tok turen til Byron en og en halv time, så jeg fikk litt tid på å våkne og komme meg i riktig form igjen, før vi kom frem. Det viste seg at de to andre jentene (som Josh bor sammen med) også hadde vært ute i går, så vi var i samme båt alle sammen. (Bortsett fra Josh da som kjørte).

På veien frem så vi plutselig ei laaang rekke med gamle biler! Josh kjørte forbi dem så vi fikk sett dem alle sammen. Kanskje var det restene fra Gold Coast racet som var her for ikke så lenge siden? (Jeg har ikke fortalt om racedagen min til dere, men vurderer å legge ut bilder).

Planen var egentlig å dra på stranda i Byron siden strendene der er veldig fine. Og ikke er bølgene like store som i Surfers heller. Men været i dag var i grunn ganske grått, så vi kjørte litt rundt og tittet i stedet for. Vi var også innom noen butikker. Jeg kan med en gang fortelle at Byron er en merkelig plass. Eller veldig spesiell med andre ord. Stedet er fylt med hippier, hippiebiler og backpackere. Det er også veldig vanlig med hasj der, for en og en halv time fra Byron ligger Nimbin, hvor det selges hasj åpenlyst på gata. Og det er også veldig billig.


Hippievan:D

Jeg hadde lyst å ta turen til Nimbin, ikke for å kjøpe billig hasj, men for å også fått sett denne plassen. Det er noe med disse små plassene, de har sin sjarm. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å beskrive det, folkene og stemningen er helt anerledes enn andre steder. Det ble ikke til at vi tok turen til Nimbin, for det ble litt dårlig tid. Etter å ha vært innom turistkontoret, fant vi ut at vi ville se mer av de vakre strendene. Vi fant frem til en natursti, som var mulig å kjøre gjennom. Det var nesten som å være på safari der vi kjørte gjennom skogen med subtropisk vekst på alle kanter.

Det var mange forskjellige punkter vi kunne stoppe på underveis på turen. Vi valgte en helt tilfeldig en. Vi fant en natursti, og begynte å gå nedover og nedover. Det var spennende å se på alle de forskjellige tretypene. På forhånd hadde vi snakket om hvor mange slanger det er i Byron. Josh fortalte oss at det er et stort problem her. Vi så også slangepatrulje da vi var i selve sentrum. Så da vi gikk nedover på stien, så vi oss ekstra godt om.


På veien ned mot stranda!

Synet som møtte oss da vi tilslutt møtte en ende på stien, var vakkert! Det var en hvit strand, og sjøen var lys,lys blå og veldig klar. Det var også en veldig spesiell type klippe der, dyp mørk stein. Josh, Amber og jeg hadde lyst til å ta oss et bad. Shannon ville helst ikke gå ned klippen, hun hadde ikke skikkelige sko på seg. Så hun sa hun kunne gå ned på selve hovedstranden mens vi badet. Vi kjente først på vannet, og det var mye kaldere enn vi hadde trodd. Men det fristet veldig med et bad i de vakre omgivelsene. Vi så at shannon vinket på oss, men vi trodde det var fordi hun var utålmodig eller engstelig for at det ikke var lov til å være der. Vi hadde sett et skilt om at det var fredet området, så vi var litt usikre.


Amanda og meg på stranda:)

Men etter noen bilder og da vi skulle til å kle av oss for å bade, hører vi at Shannon roper. Vi skjønte fort at det ikke var et hvilket som helst rop heller. Først så vi opp. Og ganske komisk så vi at en kalkun kommer springende ned på klippen og ned til oss på stranden. Den begynte også å forfølge oss. Men vi så ikke Shannon. Så vi spurtet opp til henne, og hun var livredd. Det viste seg at hun hadde sett både en og to slanger mens vi var å leket oss på stranden. Hun beskrev slangen for Josh, og Josh tror etter beskrivelsene at det var en veldig giftig slange, den tredje giftigste i Australia. Jeg husker ikke navnet på slangen, men jeg kan spørre Josh neste gang jeg møter han. Den går visst under navnet brunslange om jeg ikke tar helt feil.

Så det ble med den naturgåinga. Så vi kjørte videre bortover "jungelen". Plutselig så vi noe som bevegde seg litt lenger fremme. Og der hopper det underlig nok en kenguru!! Min første ville kenguru!! Denne typen så jeg ikke i dyrehagen, den var jo nesten svart av farge! Den var ikke så veldig stor heller. Det var også litt merkelig at den var så alene, kenguruer er jo flokkdyr?

Tilslutt nådde vi enden på naturkjøringa og kjørte mot selve sentrum igjen. Det ble en ubehagelig kjøretur da ender hadde bestemt seg for å krysse gata i 100 kilometersona.

Vi ville også ha med oss det kjente fyrtårnet i Byron, selve symbolet på plassen. Og der var det bryllupsfest! Det første vi ser når vi kommer er en kjærlighetsbil og en london buss. Skikkelig stilig! I Australia kan nummerskiltet være med bare bokstaver om en betaler for det, og på bilen sto det "luv" for love. Josh (som er en morsom skrue), fikk meg til å gå med på å late som vi kysset foran bilen. Haha, lurer på hvem han skal lure denne gangen:P


Meg i kjærlighetsbilen. Hihi.

Da vi kom nærmere bryllupsfesten ble det også sekkepipemusikk på oss. Jeg har ingen anelse om hvorfor akkurat sekkepipe, men det var jo veldig artig da. Og Amanda kommenterte noe slikt som: bare Amazing Grace som mangler nå. Og jammen begynner ikke sekkepipemannen og spille Amazing Grace. Det var litt sykt.

Da vi kom opp til selve fyrtårnet, hadde vi god utsikt utover. Til tross for en grå dag var himmelen var fantastisk! En salig blanding av mørke og lyse skyer og litt sol innimellom. Vi titter utover, og vi ser plutselig noe som likner på en geit, langt der nede. Vi lurer på hvordan den har kommet seg så langt ned på klippen. Men er det virkelig en geit da? Alle fire ser og ser, men den beveger seg jo ikke! Tilslutt konkluderer jeg med at det er et hull som er formet som en geit. Og Josh var enig. Men vi klarer ikke helt å slå det fra oss, og tilslutt ser vi alle sammen, etter 20 minutter, at den beveger seg!

Noen turister som har kommet opp på siden av oss ser og ser de også. Og det viser seg at mens vi ser på geiter, titter de på delfiner og hvaler. Utrolig! Så vi ser og ser, men ingen av oss andre ser noe til det, kanskje var det bare hoppende fisk. Men noe jeg ser, er en hauk! En nydelig haug som glir gjennom vinden, langt der nede. Et helt fantastisk syn.

Luften der vi var, var veldig deilig. Deilig å puste i litt "fjellluft" og ikke bare den klamme lufta som vi har hatt i det siste. Plutselig ser vi noe krystallblått som beveger seg. Det er en nydelig sommerfugl! Jeg har aldri sett en vakrere sommerfugl i det frie liv, og jeg ønsket meg et ønske i tilfelle den bringer lykke. Mormor pleier å si at hvite sommerfugler bringer lykke, så kanskje krystall blåe sommerfugler gjør det samme i Australia. Hvem vet.

Så det ble med andre ord en merkelig dag. Jeg hadde ikke trodd da jeg gikk å la meg natta i forvegen at jeg skulle få oppleve så mye i løpet av de neste timene. Og så mange tilfeldige ting. Kanskje at det var fredag den 13. hadde noe å si, i hvertfall var vi veldig glade da vi parkerte bilen trygt på plass i Villagen.

Opplevde noen av dere noe rart på fredag den 13??

Klem fra Ina
Australia, Gold Coast!:D